Hvordan skapes svevestøv og hvordan kan vi redusere det?

Luftkvaliteten og reduksjonen av støv på gatene har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Det er flere faktorer som bidrar til å skape støv på gatene, men det finnes også mange tiltak for å redusere det.

Det er mange grunner til støv i gatene. Luftforurensning og trafikkutslipp, sand som strøs på glatte vinterveier, og tett trafikk, for eksempel. Også byggeplasser øker støvet i gatene, og partikler drives med vinden fra andre land. Andre faktorer som skaper støv er bremsing i trafikken, dekkene på bilene og tunge kjøretøy, samt forbrenning av trevirke og andre organiske stoffer. Til og med luftfuktigheten, vindhastigheten og temperaturen påvirker partikkelnivået, i tillegg til veidekke og hastigheten til bilene på veien. 

For å redusere svevestøvet bør en bruke siste teknologi når det gjelder gaterengjøring, eventuelt omdirigere trafikken i byene ut fra hvor byggearbeid utføres, samt hvordan og i hvilken grad de strør gatene.

I Stockholm har det vært prøvd mange metoder for å redusere svevestøvet. Utover å redusere bruken av piggdekk, kan PM10-partikler reduseres ved å bruke vasket sand når gatene skal strøs og ved å bruke effektive rensemetoder. Spredningen av svevestøv reduseres også med lavere trafikkhastighet på veiene.

Piggdekk og svevestøv

Piggdekk rører først og fremst respirerbare partikler opp fra veien. Dette er små partikler med en diameter under 10 mikrometer. Små partikler mindre enn 2,5 mikrometer oppstår i eksos, vedfyring og utslipp som også kommer med vinden fra andre land.

Respirerbare partikler (PM10) kan havne i luftveiene og forårsake irritasjon og hoste. Partiklene kan forårsake plagsomme symptomer, særlig for astmatikere. Små partikler (PM2,5) kan derimot havne i blodomløpet, noe som kan forårsake pusteproblemer og i verste fall føre til dødsfall blant særlige utsatte grupper, nemlig mennesker som lider av luftveis- og hjertesykdommer. Færre piggdekk vil ikke i vesentlig grad påvirke andelen av disse små partiklene ettersom kjøring med piggdekk ikke er den viktigste kilden.

I Stockholm, Gøteborg og Uppsala er det forbud mot piggdekk i visse gater som et tiltak for å minske partikkelmengden. Det er imidlertid ikke en enkel sak. Desto færre piggdekk desto mer må man salte gatene, noe som igjen øker partikkelnivået.

Færre piggdekk kan til en viss grad redusere slitasjen på veiene, men ikke svevestøv ettersom dets primærkilde er sand som strøs på glatte veier. I så måte kan færre piggdekk faktisk øke partikkelnivået ettersom man da gjerne må salte enda mer.

Man må være bevisst på kildene til svevestøv, og det trengs mer kunnskap om emnet. Forskning som viser effekten av moderne piggdekk når det gjelder å redusere svevestøvet, samt flere ulike metoder for å redusere støv.

Alvorlig og omfattende lovgivning

1.juli 2013 trådte verdens strengeste piggdekklovgivning i kraft. Den nye lovgivningen reduserer veislitasje betydelig, og minimerer piggdekkets rolle i forekomsten av støv.

Den nye lovgivningen er basert på slitasjen piggdekk påfører veiene. Dette gir bedre forutsetninger for produktutvikling og gjør det mulig å utvikle innovativ dekkteknologi.

Piggdekk eller piggfrie vinterdekk?

Det finnes mange meninger om det optimale forholdet mellom piggdekk og piggfrie vinterdekk i trafikken. En undersøkelse fra 2016 utført av Den Teknologiske Forskningssentralen (VTT) i Finland viser at grepet blir best når minst halvparten av bilene på veien har piggdekk. Piggdekk jevner ut overflaten, noe som bedrer veigrepet for alle bilene. Om andelen piggdekk er lavere vil grepet svekkes betydelig. 

Piggdekk bør ikke begrenses på generell basis. Hver bilist bør i stedet ha rett til å velge fritt den typen vinterdekk som passer sitt behov, og som oppleves tryggest. I debatten om vinterdekk bør vi være oppmerksomme på både trafikksikkerhet og miljøaspekter, uten å ensidig favorisere den eller eller den andre dekktypen.