må. februar 3 01:53 2014 i kategori Selskapsnyheter

Første vinterdekk oppfunnet for 80 år siden:
Nokian ”Kelirengas” klarte svingene trygt på snøføre



Verdens første vinterdekk, og forgjengeren for Nokian Hakkapeliitta, var det såkalte ”Kelirengas” (vinterføredekket) som forgjengeren til Nokian Tyres, Finlands Gummifabrik Aktiebolag, lanserte i 1934. I år er det 80 år siden verdens første vinterdekk ble oppfunnet.

På 1930-tallet fantes det ikke så mange biler på vinterveiene, som oftest var både smale, svingete og dårlig brøytet. For å løse problemene med vinterkjøring, hadde ingeniørene i Nokians dekkavdeling daglig kontakt med bilister.

Den sentrale personen ved utviklingen av vinterdekket, Gummifabrikens salgssjef Erik Sundqvist, lyttet nøye til dekkselgernes ønsker, og hadde spesielt nær kontakt med dekkforhandleren August Kelhu.

”Kelirengas”, som ga godt grep på snø, var utviklet for lastebiler som – sammen med busser – dominerte trafikkbildet på 1930-tallet. Det første ”Kelirengas”-dekket ble produsert i dimensjonen 7,50-20. Å holde seg på veien i myk snø var den viktigste oppgaven for dekket.
Det kraftige mønsteret gjorde at ”Kelirengas” var et ekte vinterdekk, og de tverrgående sporene grep godt på snøunderlag. Man trengte ikke lenger plundrete kjettinger på dekkene. Dekkets åpne mønster renset unna snøen godt under kjøring, noe som forbedret grepet ytterligere.
Hele idéen med dekket var å gi godt grep. Mønsteret på ”Kelirengas” viste seg å fungere så bra at dette mønsteret ble beholdt i 20 år. I datidens reklame sto det at dekket gir godt bremsegrep, og at kjøring i svinger kan gjøres uten skrens. Prislisten fra 1934 omfatter 10 dekkmodeller, og produksjonstakten var ca. 110 dekk pr. dag.

Nokian Hakkapeliitta – vinner på snødekte veier



Antall personbiler økte raskt år etter år, og bilistene ville gjerne kjøre sikkert også om vinteren uten å skrense hit og dit med bilene sine. Dekkfabrikkens ingeniører fant en løsning på problemet i 1936. Den nye oppfinnelsen fikk navnet Snø-Hakkapeliitta.

Det første vinterdekket som var skreddersydd for personbiler hadde et åpent tverrgående mønster med mange grepskanter. Mønsteret var helt nytt, og tverrgående mønsterspor ga godt grep i myk snø og sørpe. Sugekoppene som var så typiske for sporete og isete veier. Det første virkelige vinterdekket for personbiler hadde sett dagens lys.

Monte Carlo-suksess



På 1950-tallet begynte man å etterspørre nye egenskaper i vinterdekk etter hvert som økende trafikk ga bedre brøyting av veiene – som til gjengjeld ble mer isete og glattere. For å bedre grepet, ble det blant annet foreslått at man skulle ha spesielle metallbeslag på gummikantene, mens et annet forslag var at slitebanegummiblandingen skulle inneholde porselenspartikler. Flere ulike løsninger av metall på slitebanen var aktuelle for å øke friksjonen.

Det var Kometa-pigger som ble det endelige gjennombruddet. Piggens effektivitet og slitestyrke baserte seg på stiften av hardmetall. Den samme teknikken benyttes fremdeles i dagens piggdekk. Et enestående samarbeid så dagens lys: Hakkapeliitta vinterdekk, Kometa pigger og gummimontøren Veikko Rytkönens piggdekkpatent.

Det første vinterdekket som ble utviklet spesielt for pigging var Kometa-Hakkapeliitta, som ble lansert i 1961. Dekket var en god løsning for vinterveiene: Piggene gir godt grep på isete underlag, mens selve dekket sikrer grepet på myke underlag.

Piggdekk fikk sitt definitive gjennombrudd i 1963, da alle de beste førerne i Monte Carlo-rallyet kjørte på Hakkapeliitta piggdekk.
Den finske vinterdekkompetansen nådde et høydepunkt i perioden 1965-1967, da Timo Mäkinen, Pauli Toivonen og Rauno Aaltonen vant det legendariske vinter-rallyet.

I mars 2013 ble det notert ny verdensrekord i kjøring på is. Da noterte Nokian Tyres testfører Janne Laitinen hele 335,713 km/t på isen på Bottenviken med det nyeste topproduktet – Nokian Hakkapeliitta 8 piggdekk, som garanterte det unike grepet som muliggjorde verdensrekorden.

Mer om emnet:

Nokian vinterdekk i 80 år:
https://www.nokiantyres.no/nokian-vinterdekk-historikk